Alfred Sortland

lagt inn 14. aug. 2016, 10:56 av Bjørn Enes   [ oppdatert 3. sep. 2016, 00:56 ]
Status: 
  • Videograbbing: utført 26/8-BE
  • Dokumentasjon:
  • Tekst: Kopiert inn frå Norgesdkumentasjon 21/8-16
  • Sideproduksjon:
  • Publisering:
  • Finansiering: 

dokumenthistorie

Opptak: 1998-06-30
Intervjuer: Jan Eidi
Fotograf: Oddvar Foss
Gruppe: Motstandsfolk
Fylke: Hordaland
Yrke: Sjømann
Tekstsammendrag: Rolf de Graaf
Alfred Sortland (f. 1919) fra Bømlo. Dette intervjuet er en rystende dokumentasjon over hans grusomme opplevelser som NN-fange i tyske konsentrasjonsleirer under krigen. Han forteller om ubeskrivelig fysisk og psykisk tortur under umenneskelige forhold. I 1970 kontaktet han legekomiteen hvor Leo Eitinger var sjef og ble erklært 100 % ufør. 
"Noen måneder etter 9. april 1940 leide vi ut til en lege som var en av sjefene for motstandsarbeidet i Bømlo. Jeg var selv kommet med i arbeidet da Shetlandstrafikken ble organisert i 1941. Flyktninger kom fra Bergen og vi gjemte dem mens de ventet på transport over til Shetland. Presten var en nøkkelperson i dette arbeidet og baker og handelsfolk tro støttende til med matforsyninger. I begynnelsen av 1943 ble vi arrestert og ført til Gestapo i Bergen. Der gjennomgikk vi harde forhør før vi ble sendt til Ulven leir. Et mannskap på syv mann ble skutt på Ulven mens jeg satt der. Vi var 17–18 mann som ble sendt videre til Møllergt.19. Her ble tre av oss fra Bømlo, deriblant presten, plukket ut for å sendes til Tyskland. Rett før julen 1943 havnet vi i utryddelsesleiren Natzweiler som NN-fanger. Leirsjefen ga oss klar beskjed at eneste vei ut av leiren var gjennom pipa på krematoriet. For å vise hva han mente ble to av fangene fra leiren ført fram foran oss og henrettet. Da invasjonen i Normandie begynte ble vi evakuert og sendt til konsentrasjonsleirene Dachau og Mauthausen. Vi skulle forsvinne i natt og tåke og det gjorde dessverre de fleste av oss. I Mauthausen måtte vi ned i et 100 m dypt steinbrudd. Det var 182 trappetrinn ned. Dag ut og dag inn bar vi stein opp alle trappetrinnene til leiren og så ned igjen etter nye. Fangene i straffekolonnene ble pisket mens de bar stein. Deler av kjøttet på kroppene deres hang og dinglet etter å ha blitt pisket løs. Om kvelden ble de døde samlet inn og sendt rett til krematoriet. Når vi ikke kunne arbeide lenger ble vi regelrett slått i hjel. Jeg ble sendt videre til leiren Melck. Da var en i gruppen vår så utmattet at han satte seg ned. Vaktene kom og slo ham i hjel. De hvite bussene kom for å hente oss. Vi var så avstumpet etter all ondskapen vi hadde vært igjennom at gleden over å være fri, kom som et sjokk på oss. Vi kjørte til andre leirer og hentet frigitte fanger. Min bror satt i leiren Neuengamme. Da han fikk se meg kjente han meg ikke igjen. Jeg så ut som et fugleskremsel."

"1. mai 1945 kom vi til Sverige og 7. juni dro jeg med fiskeskøyte fra Bergen til Bømlo. Flagget om bord vaiet på halv stang. To mann fra gruppen vår fra Bømlo lå døde igjen i Tyskland. En døde i Natzweiler og en døde i Dachau."

Comments