Elna Krohn var leder for kvinnehirden i Bergen under krigen, faktisk den første i landet som fikk uniformer. Hun forteller i dette intervjuet med Jan Eidi om familiens deltakelse i NS og dens arbeid for tyskerne, noe som etter krigen resulterte i fengselsstraffer for faren, moren, to søstre, for ektemannen og henne selv. - Men... hun angrer ikke, hun gjorde kun det hun mente var riktig. Hvis krigsutfallet hadde blitt det motsatte, ville vi aldri falt på tanken å straffe de som dro til Sverige eller reiste over. Rent innbitt avslutter hun med at jeg gjorde ikke et menneske fortred, jeg oppførte meg skikkelig, det var de andre som ikke oppførte seg skikkelig.

ved krigsutbruddet var sympatiene i familien farget av at moren var tysk

av den grunn ble hun i aprildagene 1940 spyttet på av medborgere

både hun og faren meldte seg inn i NS etter å ha hørt Terboven uttale at veien til Norges frihet går gjennom Nasjonal Samling 

hun fikk i oppdrag å skaffe husrom til tyske offiserer, en oppgave hun hevder var enkel da flere meldte sin interesse etter en liten annonse

for å illustrere sine påstander om at de tyske offiserene var populære i byen, forteller hun om hvordan disse ble invitert hjem til kreti og pleti etter først å ha badet på offentlige strender med vanlige bergensere

midt under krigen dro hun til hovedstaden og ble etter en tid engasjert i arbeidstjenesten

hun hevder jentene der hadde det kjekt, fikk god mat og gråt når de skulle avslutte tjenesten

hun minnes at faren var naiv som mente det ikke ville gå med norske overløpere etter krigen slik de hadde sett fra f.eks. Frankrike

hun ble dømt til 9 måneders fengsel for sine unasjonale virksomheter, men soningen ble utsatt til hennes lille sønn var 11 måneder gammel

søstrene som da var løslatt, tok seg av barnet mens hun selv sonet på Bredtveit

hun avkortet straffen ganske mye ved å sitte isolert på vann og brød i flere uker