Johannes K. Økland, Bømlo

lagt inn 5. sep. 2016, 23:19 av Bjørn Enes

Dokumenthistorie:

Opptak: 1998-06-30
Intervjuer: Jan Eidi
Fotograf: Oddvar Foss
Gruppe: Motstandsfolk
Fylke: Hordaland
Yrke: Verkstedarbeider
Resymé: Rolf de Graaf

Johannes K. Økland (f. 1921) fra øykommunen Bømlo. Født som nummer 3 i rekken av 12 søsken. Han hadde ennå ikke avtjent verneplikten da krigen kom til Norge 9. april 1940. Han ble beordret til arbeidstjeneste av tyskerne på Sokna i Buskerud etter krigsubruddet. Da han kom hjem til Bømlo i 1941 hadde allerede 2 av hans brødre kommet seg over til Shetland. Det gikk rykter om at de som hadde vært i arbeidstjenesten skulle sendes til Øst-fronten, og den 29. november 1941 reiste Økland over til Lerwick på Shetland i en fiskebåt. Derfra kom han seg videre til Skottland og London, hvor han meldte seg for de norske styrkene, kurset ved "Patriotic School" og senere sendt til Skottland for opplæring i commando-teknikk, hvorpå han ble sendt til Lerwick på Shetland for å bli med i gruppen til Shetlands-Larsen. Han beskriver Shetlands-Larsen som en rolig, besindig og avbalansert kar med gode nerver, og i besittelse av stor dyktighet. 
Shetlandstrafikken begynte for alvor i september 1942.
I løpet av krigsårene 1941 ? 1945 foretok Økland over 50 turer fram og tilbake til Shetland med mindre skøyter og båter, hvor han brakte forsyninger og medlemmer til Motstandsbevegelsen fra Shetland til forskjellige anløpshavner på Vestlandet, og personell og flyktninger fra Vestlandet over til Shetland. 
Bømlo ble hovedstasjon på norsk side for Shetlandstrafikken.
Økland var også skytter/kanonèr og hadde ansvar for våpnene som de hadde om bord.
På spørsmål om han var redd svarer Økland et tvilende, nei, men legger til at turene kunne være svært spennende og nerve-pirrende, ikke minst på grunn av dårlig vær. Han nevner som eksempel turer som kunne ta opp til 15 døgn, mens det normale var 5 døgn.
Opplevelsene fra krigstiden har likevel satt sine spor, og han ble i 1986 tilkjent krigspensjon etter å ha gjennomgått en vanskelig tid med nattlige mareritt, hvor tidligere hendelser strømmet på. 
Han er i dag en personlig kristen, og på spørsmål om rettsoppgjøret etter krigen var rettferdig sier Økland: 
"Jeg er enig i at Quisling skulle ha sin straff, men sett fra et kristent livssyn, hvor man ikke skal ta liv, så mener jeg i dag at dødsstraffene som ble avsagt ikke skulle vært idømt."

Comments