Knut Nedkvitne, Voss

lagt inn 5. sep. 2016, 23:21 av Bjørn Enes

Dokumenthistorie

Opptak: 1998-05-28
Intervjuer: Jan Eidi
Fotograf: Oddvar Foss
Gruppe: Motstandsfolk
Fylke: Hordaland
Yrke: Rektor
Resymé: Rold de Graaf

Knut Nedkvitne (f.1920) fra Voss vokste opp i en søskenflokk på seks barn. Faren var lærer på Voss Middelskole. Knut utdannet seg som forstmann ved Voss Jordbruksskole under krigen og han arbeidet som forstmannsassistent i krigsårene. Samtidig deltok han i motstandsarbeid. Etter krigen har han bl.a. vært rektor på Voss Jordbruksskole. 
"Det var ikke så veldig dårlige tider her i 1930-årene.Voss er en typisk jordbruksbygd og folk flest greide seg bra med mat. Men det var mye arbeidsledighet i bygda. Om morgenen 9.april 1940 hørte jeg på radioen at tyske tropper sto i landet vårt. På skolen holdt en av lærerne et lite foredrag for oss elever før vi ble sendt hjem. Vi meldte oss på mobiliseringskontoret på Voss og ble kjørt til Bømoen hvor vi fikk utlevert uniformer. Våpen fikk vi ikke. En tropp ble rasket sammen og vi ble sendt nedover til en bro som allerede var blitt sprengt av norske militære styrker for å sinke tyskernes framferd. Ved den sprengte broen ble vi satt til å grave skyttergraver og der lå vi i 10 dager framover. Vi hadde ikke våpen, men vi så optimistisk på situasjonen og hva som ville skje framover. Det gikk mange rykter og det virket som om det var en stor påkjenning for offiserene i troppen vår. De fleste i troppen kom fra fiskeværene langs kysten. Troppsjefen vår kom fra Trondheim og var sivilingeniør. 24. og 25. april ble hele Voss bombet. Jeg lå hjemme da bombeangrepet startet. Mange fikk panikk. Vi ble sendt ned for å hjelpe folk som evakuerte fra Vangen og for å hjelpe til med å berge verdier fra butikker som sto i brann. Alt roet seg ned og etter hvert fullførte jeg min utdannelse som forstmann. I 1943 var jeg i Oslo da en representant for Motstandsbevegelsen spurte om jeg ville bringe en ryggsekk med våpen og ammunisjon til Røa. Jeg utførte det jeg var blitt bedt om før vi reiste videre til Namdalseid. Herfra gikk det fluktruter over til Sverige, og i en dal nord for Namsos hadde vi opprettet forbindelse med England og mottok særmeldinger. Jeg var ikke organisert i Hjemmefronten, men jeg utførte oppdrag for dem når jeg ble bedt om det. Folk kom nære hverandre i krigsårene, men det var skralt med mat mange plasser. I dag er folk blitt alt for kravstore."

"I 1945 gikk jeg siste året på gymnaset. Plassen utenfor avholdskafeen på Voss var full av folk da vi fikk kunngjøringen om at det var fred. Alle som hadde gått på gymnaset var med og gikk i tog. De få nazistene som hadde vært på Voss var medgjørlige. De fikk milde dommer i rettsoppgjøret som fulgte etter krigen."

Comments