Magne Skjellanger, Meland

lagt inn 14. aug. 2016, 11:00 av Bjørn Enes   [ oppdatert 5. sep. 2016, 23:32 ]
Status: 
  • Videograbbing:  Utført 20/8 - BE
  • Dokumentasjon:
  • Tekst: Kopiert Norgesdokumentasjon 21/8-16
  • Sideproduksjon:
  • Publisering:
  • Finansiering: 

Dokumenthistorie

Opptak: 1998-10-12
Intervjuer: Jan Eidi
Fotograf: Jostein Saakvitne
Gruppe: Motstandsfolk
Fylke: Hordaland
Yrke: Småbruker
Tekstsamandrag: Rolf de Graaf
Magne Skjellanger (f.1923) vokste opp på et småbruk i Meland kommune. Han var den førstefødte av tre brødre. Etter at tyskerne kom til øysamfunnet i Meland for å bygge opp et kystbatteri ble familiens småbruk rekvirert, og i 1942 måtte familien Skjellanger flytte til Breivik i Øygarden. Her var de fram til frigjøringen i 1945.
"Vi barn hjalp til hjemme på gården i 1930-årene. Det var ikke rare prisen på melkeskvetten som vi leverte så vi hadde det smått. En vinter hadde vi det ekstra trangt. Da greide vi ikke å betale gjelda på kr. 26,- til handelsmannen. Jeg hadde en tante i Bergen og det hendte vi fikk en tur dit når vi skulle til tannlegen. Å komme til tannlegen var ingen spøk på den tiden. 9.april 1940 skulle jeg inn til Bergen, men rutebåten hadde sluttet å gå. Det tok en stund før de første tyskerne kom til Skjellanger. De kom hit etter at kampene på Voss var over og de tok inn på en brakke på det gamle festningsanlegget på øya vår. Anlegget var delvis oppbygd før krigen og var tillaget for kanonstillinger. Allerede den første dagen begynte tyskerne å fullføre de resterende 10 meter med vei som manglet fram til festningen som skulle sikre innløpet til Bergen. Lyskastere ble satt opp og en av dem ble rettet mot huset vårt. Vi bodde 30 m fra der de bygde veien og flere av rommene i huset vårt ble rekvirert av tyskerne. Vi fikk ha kjøkkenet vårt for oss selv. Tyskerne hadde feltkjøkken ute på gårdsplassen. De to første årene av krigen bodde jeg hjemme på gården og arbeidet som gårdsgutt i Kårbø. Der hadde jeg kosten, og det var ikke så lite bare det. Jeg ble beskutt fra fortet en gang jeg skulle hjem med sjekta, og jeg var ikke høy i hatten da prosjektilene gikk gjennom seilet på sjekta. Jeg var inne på forbudt område. Det var mye drivminer i fjorden og rutebåten ble kontrollert på Flatøy før den fikk lov til å gå videre til Bergen. I 1942 rekvirerte tyskerne resten av huset vårt og vi flyttet til Øygarden. Kuene våre brakte vi med oss, men vi fikk lov til å komme hjem til gården når vi skulle slå høy til kufor. Høyet ble fraktet i båt til Øygarden. Våren 1944 fikk jeg jobb som gårdsgutt på Jæren. Her var gårdene større og sesongen var lang. Da jeg kom dit i april sto allerede kornet høyt. Jeg kom tilbake til Øygarden høsten 1944 og her var jeg da freden kom. De andre som bodde på Skjellanger fikk flytte tilbake til sine hjem i 1943, men vårt hus ble ikke frigitt før krigen var slutt. Det ble noen jubeldager uten like da freden kom. Folk fikk radioene sine tilbake, men i Øygarden var det ikke strøm og radiobatterier var en mangelvare. Vi fikk ikke høre nyheter under krigen, men vi hørte rykter om Bjørn West og at noe foregikk i Masfjorden. Og hendelsene i Telavåg gjorde et voldsomt inntrykk på oss. En av våre bekjente var fra Telavåg. Han hadde sjekte og hentet sild hos oss."

Comments