Aslaug Sudman, Meland

lagt inn 14. aug. 2016, 10:59 av Bjørn Enes   [ oppdatert 9. okt. 2016, 22:10 ]

Dokumenthistorie

Opptak: 1998-10-12
Intervjuer: Jan Eidi
Fotograf: Jostein Saakvitne
Gruppe: Motstandsfolk
Fylke: Hordaland
Yrke: Bonde/Husmor
Tekstsammendrag: Rolf de Graaf
Aslaug Sudman (f. 1916) fra Meland vokste opp som nr. fem i søskenflokk på åtte. Faren var småbruker og steinarbeider og familien levde stort sett fra hånd til munn. Før krigsutbruddet hadde Aslaug Sudmann gått førstehjelpkurs. Straks etter 9. april 1940 meldte hun seg til innsats for de norske troppene som deltok i trefningene på Voss. 
"17 år gammel begynte jeg på Salhus Veveri og bodde på hybel. 9. april våknet jeg av duren fra tyske fly og litt senere så jeg at de var i kamp med engelske fly. Til å begynne med forsto jeg ikke alvoret. Da mobiliseringsordren kom reiste vi to jenter sammen nordover. Vi ville slutte oss til de norske styrkene på Voss. 11. april kom vi til Folkehøyskolen i Førde hvor vi ble innkvartet sammen med nærmere 600 frivillige. Vi var tre jenter som ordnet med mat til alle sammen. Omsider kom det kokker fra militæret og hjalp til. Vi deltok selv ikke i kamp, men etter hvert kom mange av karene som hadde deltatt i kampene på Voss. De var i sjokk da de kom til oss og sto opp på natten for å gjemme seg i skogen. De trodde de ble angrepet av tyske fly. Jeg hadde ikke sagt fra på jobben på veveriet hvor jeg befant meg. Det var jo full mobilisering så man var vant med at folk ikke møtte opp på arbeidsplassene. Jeg reiste fra Salhus tilbake til Flatøy 1942. Øya var blitt bombet av engelske styrker i 1940. Hadde de truffet det tyske ammunisjonslageret hadde det ikke vært stort igjen av øya. På Flatøy tilbrakte jeg de tre siste krigsårene. Det bodde tyske soldater i alle sommerhus og det var tyske antiluftstillinger her. Jeg tror de ble bygget av polske krigsfanger. Men tyskerne hadde en veldig moderat sjef. Han har vært på besøk på Flatøy etter krigen. Jeg tror ikke det fantes NS-folk på øya, men det fantes de som var stripete og noen av jentene i lokalsamfunnet fikk seg tyske kjærester. Mange gutter forsøkte å komme seg over til England og min bror omkom i 1943 under et forsøk på å ta seg over i båt. Mat var det dårlig med. Vi malte opp poteter som vi blandet med fiskemel. Jeg tåler ikke lukten av potetkaker den dag i dag. Og stanken fra den hjemmeavlede tobakken var forferdelig. Båter som tok passasjerer trafikkerte strekningen Flatøy – Bergen. Båtene måtte ta omveier for det var minefelt over alt. På Flatøy var det tysk kontrollstasjon og alle båter som passerte måtte gå til kai for å kontrolleres."

"Da frigjøringen kom var det som om vi kunne puste ut. To av mine brødre gikk bort under krigen. Tyskerne som var på Flatøy virket også glade over at krigen var slutt. De reiste fra Flatøy få dager etter freden. Jeg giftet meg straks etter krigen og har i dag fem voksne barn."

Comments