Gunnar Habbestad, Bømlo

lagt inn 5. sep. 2016, 23:17 av Bjørn Enes   [ oppdatert 8. okt. 2016, 21:53 ]
Status: 
  • Videograbbing:  Utført 17/9-16 BE   -  Samansetjing og mp4-produksjon 27/9 BE
  • Lydjustering:                                           Dokumentasjon:
  • Tekst: Kopiert NorDok 21/8-16  -BE           
  • Sideproduksjon:
  • Publisering:
  • Finansiering: 

Dokumenthistorie

Opptak: 1998-06-30
Intervjuer: Jan Eidi
Fotograf: Oddvar Foss
Gruppe: Motstandsfolk
Fylke: Hordaland
Yrke: Fisker
Resymé: Rolf de Graaf

Gunnar Habbestad (f. 1918) fra Bømlo vokste opp som nr. 2 i en søskenflokk med 8 barn. Faren var fisker og bonde. Gunnar hang fiskegarnene til tørk da de tyske flyene kom 9. april 1940. Han hadde avtjent verneplikten, og ble sendt via Gol over fjellet til Valdres og kom til Fagernes hvor han deltok i kampene. Han ble tatt til fange av tyskerne og satt som fange 1 mnd. på Hvalsmoen ved Hønefoss. 
Tilbake i Bømlo skjønte han at "det begynte å brenne under beina", når en angiver som kom fra Bergen samlet opplysninger om folk som ønsket å komme seg over til England. Sammen med sin bror stjal Gunnar skøyta til sin far, og reiste over til Shetland. De brukte 26 timer på turen og ble loset inn gjennom minefeltet til Lerwick. Så sendt til Patriotic School i London. Etter opplæring i England ble Gunnar Habbestad dekksarbeider i Handelsflåten og seilte ute under hele krigen. Han trodde hele tiden at de allierte ville gå seirende ut. 
Fram til slutten av 1941 gikk han i fart med "Spica"på Island. Betalingen var 250,- kr. mnd. pluss krigstillegg. Så fulgte konvoy-fart på Canada-USA-England med ammunisjon. Hele tiden var sjøfolkene under sterkt psykisk press og mange båter i konvoyene ble senket. Vanligvis var det norsk båt som var kommodoreskip,skipet som ledet konvoyen. I 1943 ble 25 av skipene de gikk sammen med torpedert. Ved et annet tilfelle var de sammen med 60 skip da 27 tyske ubåter angrep. Mange skip ble senket, men man hadde ikke lov til å sinke konvoyen ved å ta opp sjøfolkene som lå i vannet. Habbestad forteller at han var ofte redd. 
Telegrafisten om bord hang opp radiopresse slik at sjøfolkene kunne følge med krigens gang. 

På reise til New York kom budskapet om at Norge igjen var fritt. Sjøfolkene fikk tilbud om å reise hjem, men han mønstret først av i desember 1946.
Han slet med ettervirkninger etter de harde krigsårene og hadde mareritt om nettene hvor han gjenopplevde og hørte skrik fra sjøfolkene som lå i sjøen. Han fikk krigspensjon på 1970-tallet. 

"Canadiske og hollandske sjøfolk fikk erstatning rett etter krigens slutt. Norske krigsseilere måtte vente i 30 år ! Dette er en skam!"

Comments