Gunnstein Kolstad, Radøy

lagt inn 14. aug. 2016, 10:59 av Bjørn Enes   [ oppdatert 9. okt. 2016, 22:57 ]

dokumenthistorie:

Opptak: 1998-07-01
Intervjuer: Jan Eidi
Fotograf: Oddvar Foss
Gruppe: Motstandsfolk
Fylke: Hordaland
Yrke: Bonde/ordfører
Manus: Rolf de Graaf
Gunnstein Kolstad (f.1916) fra Manger i Radøy kommune. Vokste opp på prestegården på Manger sammen med fem søsken. Hans yngste bror omkom bare 12 år gammel. Gunnstein Kolstad har vært aktiv i organisasjonsarbeid, vært formann i Hordaland Bondelag og har vært med kommunepolitikken i flere år, bl. a. som ordfører for SP. 
"Mannfolka drev fiske mens kjerringene tok seg av sakene hjemme på småbruket. Vi merket hvordan krigsskyene kom nærmere, og var forundret over hvorfor man ikke tok krigstrusselen mer alvorlig. Det er sagt at vi hadde lite å hjelpe oss med 9. april 1940, men jeg mener at kystartilleriet kunne vært brukt på en bedre måte. Det som er typisk for bygda vår er at vi ikke kom bort i direkte krigshandlinger. Min far var ordfører da krigen kom, og det gjaldt å skaffe forsyninger til bygda. Han fikk leid fiskebåt og hentet forsyninger fra Vaksdal. Far ville gå av som ordfører da fylkesmann Lindebrække gikk av, men han ble bedt om å holde ut så lenge han orket for å være trygg på at man ikke fikk inn NS-ordfører i et område som var strategisk viktig. Resultatet var at flere ordførere i bygdene ble i sine stillinger. Det ble ikke utnevnt NS-lensmann her i bygda og både lærer og prest ble værende i sine stillinger. Vi som hadde gård hadde nok mat og samholdet og evnen til å hjelpe hverandre var stor. Jeg distribuerte illegale aviser og fulgte med på radiosendingene fra London. Fiskebåter gikk ut og hentet forsyninger fra England som ble videresendt innover til Masfjordfjellet. Da Manger ble stasjon for tyske vaktbåter ble det stasjonert tyske marinefolk her, men de var ikke plagsomme. De var ute på oppdrag om natten og brydde seg lite om det som foregikk på land. Radøy lå strategisk til og det ble bygget store kystfestninger på Vågsnes, Marøy og Fossøy. Tyskerne rekvirerte alle hus i nærheten av festningsverkene og folk måtte finne nytt sted å bo. Russiske krigsfanger kom til festningsverkene mens de ble bygget. Det var et grusomt syn å se de avmagrede fangene. De ga oss små kunstverk av tre som takk for maten vi fikk gitt dem. På slutten av krigen ble det foretatt en del arrestasjoner og en fra bygda fikk en hard medfart av Gestapo.
Det ble født barn med tysk far her i bygda. De var uskyldige så ingen mobbet dem. Jeg synes det er redselsfullt når jeg leser om hva mange uskyldige tyskerbarn har måttet gjennomgå."

"Under rettsoppgjøret fikk de første som ble dømt de strengeste straffene. Dette skyldtes at den aggressive holdningen avtok etter hvert. Jeg beundret Ruge og Fleischer og synes Fleischer fikk dårlig behandling av våre myndigheter i England under krigen."
Comments