Ivar Ødegård, Voss

lagt inn 5. sep. 2016, 23:04 av Bjørn Enes   [ oppdatert 8. okt. 2016, 21:53 ]
Status: 
  • Videograbbing:  Utført 17/9-16 BE   -  Samansetjing og mp4-produksjon 29/9 BE
  • Lydjustering:                                           Dokumentasjon:
  • Tekst: Kopiert NorDok 21/8-16  -BE:    
  • Sideproduksjon:
  • Publisering:
  • Finansiering: 

Dokumenthistorie:

Opptak: 1998-08-28
Intervjuer: Aslak T. Helleve
Fotograf: Oddvar Foss
Gruppe: Motstandsfolk
Fylke: Hordaland
Yrke: Fagkonsulent
Tekstresyme: Rolf de Graaf

Ivar Ødegård (f.1913) fikk ansvaret for Forsyningsnemnda på Voss under krigen. Her forteller han hvordan det ble sjonglert med rasjoneringskort slik at man fikk ordnet mat til evakuerte personer og til folk som lå i dekning. 

Da motstandsbevegelsen på Voss ble rullet opp var han ettersøkt av tyskerne og han måtte selv rømme i dekning.

"Jeg ble ansatt i Forsyningsnemda i 1940. I begynnelsen jobbet jeg alene, men etter hvert som flere matvarer ble rasjonert ble det ansatt flere folk. De første varene som ble rasjonert var mel, sukker, smør og kaffe.

 Det var innført tvangsdyrking av poteter, men inntil tyskerne begynte å rekvirere matvarer, kunne poteter omsettes fritt. Hver bonde var pålagt å levere poteter til tyskerne. Mange unnlot å gjøre det. 

De som hadde melkekyr måtte levere melk på meieriet. Det var nøye utregnet hvor mange liter pr. ku som skulle leveres. Men kontrollen var slapp og folk flest hadde ingen problemer med å skaffe seg de mest nødvendige matvarene. 

Folk evakuerte hit fra Bergen og lå opp til to år på gårdene her. Lokalbefolkningen på Voss meldte seg frivillig til å ta seg av de evakuerte. De fikk beskjed om å levere flyttemelding til oss slik at vi kunne skaffe dem matforsyninger. 

Det foregikk litt handel med rasjonerings-kortene. Det var tobakk- og brennevinskort som sto høyest i kurs, men folk forsøkte også å skaffe seg ekstra kvoter av melk, smør og kjøtt. 

Vi hadde en ordfører som var i NS, men han blandet seg aldri opp i vårt arbeid. Vi som satt på kontoret var alle med i Hjemmefronten og det var svært få NS-folk på Voss. 

Da to karer ble sendt over hit fra England i 1943 ble det fart i motstandsarbeidet. Vi mottok flyslipp med våpen og de to karene drev med våpenopplæring og hadde sender med daglig forbindelse til England.

 Jeg fikk advart dem i tide da jeg fikk greie på at de skulle arresteres av tyskerne. De to sabotørene, Dalland og Skåtum, kom seg unna i sikkerhet. Etter dette var det stor tysk aktivitet i området. En av de første dagene i april 1945 ble Skåtum tatt av tyskerne, mens Dalland kom seg unna. 

Neste morgen var det razzia her og jeg skulle arresteres. Jeg forsvant opp i fjellene. Hele Hjemmefronten på Voss ble rullet opp få uker før freden kom. 45 mann ble arrestert og de fleste av dem ble sendt til fangeleiren på Espeland ved Bergen hvor de satt til krigens slutt."

"Den siste dagen før frigjøringen befant jeg meg bare 600 meter fra hjemmet mitt. Her fikk jeg beskjed om den tyske kapitulasjonen. Klokken syv om morgenen 7. mai 1945 ble flagget heist hjemme. Et par dager senere begynte jeg på nytt i Forsyningsnemnda og gradvis ble det lempet på rasjoneringen."

Comments