Mally Kjeseth, Radøy

lagt inn 14. aug. 2016, 10:36 av Bjørn Enes   [ oppdatert 11. okt. 2016, 07:39 ]

Dokumenthistorie

pptak: 1998-07-03
Intervjuer: Jan Eidi
Fotograf: Oddvar Foss
Gruppe: Motstandsfolk
Fylke: Hordaland
Yrke: Husmor
Tekstsammendrag: Rolf de Graaf
Mally Kjeseth (f.1913) fra Radøy var nr. syv i en søskenflokk på 13. I en alder av 85 år forteller hun her om sitt liv. Faren og bestefaren var yrkesmilitære. Barna vokste opp på en gård langt fra byen og man måtte sjøveien når doktor skulle budsendes. Torv til brensel ble samlet hele året og alt av mat og klær ble produsert hjemme på gården. 
"Mine besteforeldre bodde i huset vårt og bestefar var meget streng. Men vi hadde en god barne- og ungdomstid. Vi hadde ungdomslag og når vi ville danse dro vi ut av bygda til andre ungdomshus. Julaften var en stor høytid, mens 17. mai var midt i våronna og var arbeidsdag. Men søndagen var fast hviledag. Jeg giftet meg i 1935 og har født fire barn. I 1941 brøt det ut 17 tilfeller av poliomyelitt her på Radøy. De barna som ikke døde fikk varig skade. Jeg hadde en sønn på fire år som døde i denne epidemien. 
9.april 1940 hørte vi på nyhetene hva som var skjedd. Da mobiliseringsordren kom ble to av mine brødre sendt til Voss. Jeg var ikke enig i at Norge skulle mobilisere mot en så stor overmakt. Det hadde lenge vært en nedbygging av forsvaret og da krigen kom hadde vi ikke noe å stille opp med militært uansett. Vi bodde på en veldig rolig gård. Det var ingen tyskere stasjonert der vi bodde og vi så lite til okkupantene. Men jeg var redd når jeg hørte flyalarmen og når de bombet. Jeg beundret min svoger som var lensmann da krigen kom. Han sa opp stillingen sin da han fikk påbud om å melde seg inn i NS. 
Bøndene var populære under krigen fordi de hadde mat, og slekt og venner kom til gården vår. Vi hadde nok mat og det eneste jeg kan si om mitt engasjement under krigen var at vi delte all mat vi hadde med de som trengte det. Og vi tok imot folk fra Bergen som hadde flyktet hjemmefra. 
Det fantes folk i bygda som hadde meldt seg inn i NS. Og det var trange tider så det hendte at folk tok seg tyskerarbeid for å få til livets opphold. Jeg kjente jenter som gikk med tyske soldater og vil ikke fordømme dem. Vi er bare mennesker. Det er en naturlig prosess at kvinner og menn tiltrekkes av hverandre. Kjærlighetslivet er som døden. Døden kommer og den spør ikke om du er rik eller fattig."

"Einar Gerhardsen var dyktig. Men så hadde han også medvind med seg! Selv stemmer jeg Senterpartiet ved alle valg for jeg føler meg hjemme i dette partiet. Min utdannelse består av husmorskole og livets skole, men jeg var med og startet Bondekvinnelaget her i bygda i 1951 og har sittet i styret i Bondekvinnelaget i 22 år."

Comments