Rakel Bjorøy, Fjell

lagt inn 14. aug. 2016, 10:42 av Bjørn Enes   [ oppdatert 8. okt. 2016, 21:54 ]
Status: 
  • Videograbbing:  Ferdig 21/8 
  • Dokumentasjon:
  • Tekst: Kopiert Norgesfilm 21/8
  • Sideproduksjon:
  • Publisering:
  • Finansiering: 

Dokumenthistorie:

Opptak: 1999-06-11
Intervjuer: Jan Eidi
Fotograf: Jostein Saakvitne
Gruppe: Motstandsfolk
Fylke: Hordaland
Yrke: Lærer
Manus: Rolf de Graaf
Rakel Bjorøy (f.1919) fra Fjell vokste opp i en søskenflokk med fire gutter og syv jenter. Tre av brødrene var med i Motstandsbevegelsen. De var ettersøkt av Gestapo og kom seg over til England høsten 1941. Rakel har i alle år hatt en sterk Gudstro. Dette kommer også fram her hvor hun forteller om levekår på Fjell før, under og etter krigen.
"Vi barn jobbet hjemme på gården og var med og skar torv til brensel om vinteren. Vi hadde fem kyr og noen sauer. Vi fikk poteter og fisk til middag og det hendte at vi fikk kjøtt om søndagene. Foreldrene våre strevde og vi var takknemlige for alt som vi fikk. Bestemor vevde og sydde klær til oss og mor sydde skjorter til festbruk av stoff som vi kjøpte. Ble noen syke så stolte vi på Gud. Han var den eneste legen vi hadde. De fineste stundene hadde vi om søndagene. Da var hele familien samlet til husandakt. Bestefar leste fra Bibelen og vi sang salmer sammen. Vi hadde også krambu hvor bestefar solgte det mest viktigste. Brød og sirup, boksmelk og snop til oss barn. Det var ingen fast åpningstid og de fleste hadde ikke penger til å betale med. Men folk var gode mot hverandre og hjalp hverandre i nøden. Jeg fikk lov til å være med mor og bestemor inn til Bergen. Der solgte vi poteter, melk og fisk. Vi hadde kvinneforening på Fjell og vi holdt basar. Ellers gikk folk i kirken om søndagene og vi måtte gå hjemmefra tidlig om morgenen for å rekke fram til prekenen. Når det kom reisende emissærer på besøk hadde vi samlinger hjemme. Vi gikk også på møtene i IOGT. 17. mai var vi hjemme og arbeidet, men vi fikk fri på skolen kl.12.00. Kjærligheten blomstret også blant ungdommene. Det var en stor skam å få barn utenfor ekteskap og dans ble regnet som stor synd. Jenter tok seg tjeneste på gårdene og hadde en fenomenal lønn på hele 10,- kr. pr. mnd. Jeg tok middelskolen i Bergen og gikk opp som privatist da krigen brøt ut. Midt under et bombeangrep satt jeg i kjelleren og leste til eksamen i tysk. I 1942 var jeg ferdig med toårig gymnas og begynte på lærerskolen. Men denne utdannelsen måtte jeg avbryte. Jeg fikk jobb som vikarlærer fram til freden kom i 1945. Freden kom med en glede uten like. Vi hadde ikke mat på skolen under feiringen, men vi sang mye."

"Jeg er overbevist om at det finnes et liv etter dette. Jeg har levd sammen med min Gud og fått hjelp fra Ham mange ganger. Han har lagt alle ting til rette for meg. Jeg er 80 år gammel nå og er ikke redd for å dø. Jeg skal jo hjem til Jesus! Da skal jeg møte mannen min igjen og min familie og mine kamerater. For en glede det skal bli!"

Comments