Sigvald Marøy, Radøy

lagt inn 14. aug. 2016, 10:41 av Bjørn Enes   [ oppdatert 9. okt. 2016, 00:27 ]

dokumenthistorie

Opptak: 1998-07-02
Intervjuer: Jan Eidi
Fotograf: Oddvar Foss
Gruppe: Motstandsfolk
Fylke: Hordaland
Yrke: Fabrikkarbeider
Tekstsammendrag: Rolf de Graaf
Sigvald Marøy (f.1916) fra Radøy vokste opp i små kår som nr. fire i en søskenflokk på syv. Faren var sjømann og gardbruker. I 1942 overtok tyskerne øya hvor familien bodde. De kom for å bygge opp et kystfort. Her forteller Sigvald om livet på øya i krigsårene. Etter krigen har han arbeidet som oppsynsmann i fiskerioppsynet. 
"Hjemme på gården var vi barna med og samlet torv til brensel hele året rundt. Vi fisket og satte ut krabbe- og hummerteiner og jeg kunne svømme før jeg begynte på skolen. Vi gikk på skolen vekselvis to uker ad gangen og skolestyreren ute på Marøy var meget streng. Det var stor glede hjemme når far kom hjem fra sjøen. Spesielt var vi glade for at han brakte med seg mat hjem til oss og vi fikk noe ekstra godt å spise. 
Da tyskerne beslagla huset vårt i 1942 måtte vi flytte inn i skolehuset. Men et par dager senere tok de skolehuset også. Da vi fikk lov til å bruke halvparten av huset vårt flyttet vi tilbake hjem igjen. Det bodde tyskere i underetasjen mens vi bodde i etasjen over. De forsto at vi ikke ville ha dem inn på livet så vi greide å holde avstand til hverandre. Det var også en leir med russiske krigsfanger her ute. De måtte arbeide med å sette opp kanonene på det tyske fortet.
Min far var i forsyningsnemda og når han kom hjem fra jobb hadde han med seg illegale aviser. Avisene ble brent etter at de var lest. Vi ville ikke spare på dem så lenge vi hadde tyskere boende i huset vårt. Jeg hadde en 22 fots motorbåt og jeg ble kontaktet av en kar som spurte om jeg kunne frakte tre mann nordover. De var ettersøkt av Gestapo. Jeg hadde gjemt unna et 200 liters oljefat med drivstoff og jeg fraktet de tre karene til Rognevær. Jeg spurte dem ikke om noe for jeg tenkte det var best å ikke vite noe. Senere fikk jeg greie på at mannen som ga meg oppdraget var blitt arrestert av Gestapo. Samholdet folk imellom var godt under krigen og folk hjalp hverandre. Vi beundret dem som tok seg over til England. Mange fra øysamfunnet vårt tok seg over de to første krigsårene, men da tyskerne kom til Marøy ble det vanskeligere. Det ble lagt ut minebelte utenfor øya. Det ble også vanskeligere å holde seg orientert om det som skjedde."

"Det var portforbud om kveldene for oss som bodde på Marøy. 7.mai 1945 kom vår nabo og fortalte at krigen var slutt. Han hadde hørt jubelen fra den tyske leiren. Også tyskerne i leiren var glade for at krigen var slutt. Vi tok det helt med ro og fulgte med på radiosendingene fra London. Jeg husker spesielt stemmen til Olaf Rytter."

Comments