Håkon Skiple, Voss

lagt inn 5. sep. 2016, 23:13 av Bjørn Enes   [ oppdatert 7. okt. 2016, 09:30 ]
Håkon Skipe var vernepliktig sersjant i april 1940, og tok del i kampar ved Kongsberg, og i Hallingdal, 

Etter kapitulasjonen drog han heim til Voss der han arbeidde på lensmannskontoret fram til krigsslutt. 

Han  tok på same tid aktivt del i motstandsarbeidet. 

Intervjuet vart gjort i august 1998 i samband med prosjektet Norgesdokumentasjon. Intervjuar var Jan Eidi, fotograf Jostein Saakvitne.  


Videoen treng dokumentasjon:

Håkon Skiple, Voss





Opprinneleg tekstresyme frå Norgesdokumentasjon:

Dokumenthistorie:

Opptak: 1998-08-28
Intervjuer: Aslak T. Helleve
Fotograf: Oddvar Foss
Gruppe: Motstandsfolk
Fylke: Hordaland
Yrke: Politi
Resymé: Rolf de Graaf

Håkon Skiple (f.1915) fra Voss var eldst i en søskenflokk på fem. Han var vernepliktig sersjant i 1938 og han var blant de første som møtte opp da mobiliseringsordren kom etter det tyske angrepet på Norge 9.april 1940. 

Etter at Norge hadde kapitulert var han ansatt som politibetjent på Voss samtidig som han deltok i motstandsarbeidet i bygda.

"Da krigen kom til Norge var jeg nestkommanderende i troppen til kaptein Haukeland. Vi gikk på ski over fjellet fram til kampområdet og kom i trefninger med tyskerne like utenfor Kongsberg. Da vi kom til Geilo fikk vi høre at Voss var blitt bombet. 

I Hallingdal fikk vi ordre om å dra vestover, men vi ble beskutt av tyske tropper og måtte trekke oss tilbake. De sårede ble sendt til Holms Hotell på Geilo og det ble det satt opp en ny bataljon som skulle sendes til Sogn. 

Men neste morgen fikk vi beskjed om at kampene var slutt og vi ble dimittert. Jeg ville dra nordover, men da jeg kom til Åndalsnes var kampene slutt. Jeg dro hjem til Voss. 

Her ble jeg ansatt som politivakt på lensmannens kontor. Jeg hadde vanlig politiarbeid og lensmannen tok seg av det sivile. Vi var tre stykker i politiet og vi måtte hele tiden passe på at intet av det illegale arbeidet som skjedde i bygda kom ut. 

Tyskerne hadde fått ordre om å rette seg etter norske bestemmelser. En gang kastet jeg ut, under stor jubel, to tyske kapteiner fra en kinoforestilling. Dagen etter ble jeg innkalt til det tyske politiet som ga meg en forferdelig overhaling. 

Jeg kom med i Motstandsbevegelsen automatisk. Det begynte med at jeg fraktet våpen og mat til hjemmestyrkene. Vi brukte politibilen til transporten. Til daglig brukte vi de blå politiuniformene, men når vi skulle kjøre våpen eller flyktninger tok vi på oss de grønne uniformene. 

Kom vi til en kontrollpost ropte vi bare "heil og sæl" og vi gikk glatt igjennom. Bilen var som regel full av våpen og ammunisjon som skulle leveres til Motstandsbevegelsen. 

Det hendte også at jeg måtte gi beskjed til folk som var i faresonen. Jeg ble stoppet i kontroll da jeg kom syklende med en kasse full av sprengstoff bak på sykkelbrettet. Sprengstoffet skulle brukes til å sabotere Bergensbanen. Jeg greide å bløffe meg gjennom kontrollen, men etter at jeg hadde kommet velberget igjennom kom reaksjonen. 

I 1943 fikk jeg i oppdrag å skaffe tegninger av de tyske militæranleggene. Tegningene kom fram til England etter at jeg hadde utført oppdraget."

"Da tyskerne bygget flyplassen her i distriktet kom det mye rask til bygda. Det skaffet oss i politiet mye ekstraarbeid. Ekstra stas var det blant folk hvis en NS-mann måtte sitte i arresten. Da gikk folk rundt og ropte:
Se hvordan det går med det nye Norge! "

Comments