Nils Gjerde, Radøy

lagt inn 14. aug. 2016, 10:53 av Bjørn Enes   [ oppdatert 7. okt. 2016, 22:47 ]
Nils Gjerde var ordførar i Radøy frå 1969-71. Han var elles mest kjend for å ha bygd opp pinsemeinigheita Betel i sletta. Han fekk Radøy Kommune sin kulturpris i 1988. I dette opptaket frå august 1998 fortel han om oppvekst og vaksenliv, religiøst og politisk liv før under og etter krigen. 

Opptaket var ein del av prosjektet Norgesdokumentasjn, Intervjuar var Jqn Eidi, fotograf Jostein Saakvitne. 


Nils Gjerde, Radøy:



Opptaket treng dokumentasjon  




Opprinneleg tekstresyme frå Norgesdokumentasjon: 

Dokumenthistorie

Opptak: 1998-07-02
Intervjuer: Jan Eidi
Fotograf: Oddvar Foss
Gruppe: Motstandsfolk
Fylke: Hordaland
Yrke: Ordfører
Testsammendrag: Rolf de Graaf
Nils Gjerde (f.1914) fra Radøy har bygget opp menigheten Betel i Sletta. En periode var han ordfører for KRF. Som pinsevenn praktiserer han voksendåp og det finnes flere personer i Radøy som er blitt døpt av ordføreren opp gjennom tiden. Her forteller han om barndom i 1930-årene, krigsårene, etterkrigstiden og årene fram til dagens samfunn. 
"Far drev småbruk og jeg var enebarn. Men det var dårlige tider så jeg ble ikke bortskjemt av den grunn. Vi som vokste opp i de harde 30-årene hadde ingen framtid. Skulle man få komme inn som læregutt i en bedrift måtte det bestikkelser til for å få læreguttstillingen. 
Jeg har vært med på å bygge opp den frikirkelige menigheten Betel i Radøy og jeg ble selv døpt 19 år gammel. Vi kunne bruke ungdomslokalene til møtene våre, men kirker og bedehus var lukket for oss. 
Krigen kom som en utrygg tid. Man visste ikke om naboer var NS-medlemmer eller ikke. Vi hadde allikevel ingen restriksjoner fra Wehrmachts side når det gjaldt vår møtevirksomhet i pinsemenigheten Betel. Selv om vi ikke hadde radio under krigen beundret vi Kong Haakon. Og Max Manus var litt av en sprellemann. 
Jeg synes man var urimelig hard med de såkalte tyskerjentene etter krigen. De var unge og uerfarne og kjærligheten har ingen grenser mellom nasjonene. Kvinner har en svakhet for alt som heter glitter. Denne svakheten kom også fram under krigen da jentene ble blendet av de tyske uniformerte soldatene. Om det var tyskere, engelskmenn eller russere i uniform så gjorde den samme svakheten seg gjeldende. Jeg har også en teori om hvorfor folk meldte seg inn i NS. 1.Maifeiringen, med røde flagg, virket på mange nesten som en boikott av 17.mai. Jeg tror borgerskapet var luta lei av dette. NS hadde en appell til de svake sjelene, som ikke tenkte så veldig mye, om å slutte seg til det som var norsk og NS fikk således en del medlemmer på dette grunnlag. Men tidligere NS-folk bør ikke lenger fordømmes. Nok er nok ! Jeg er likevel enig i dødsdommene som ble avsagt over de store landsforræderne, gestapistene og torturistene."

"Etter krigen har jeg sittet 24 år i Kommunestyret og åtte år i Fylkestinget. Det kan være mangelfullt med eldreomsorg her i landet, men det er himmelvid forskjell sammenlignet med hvordan det var før. I dag får folk som trenger penger det rett i handa ! Det er nesten for godt til å være sant ! Jeg mener at vi ikke har noe inn i EU å gjøre, og jeg tror at Danmark, Sverige og Finland gjorde et forhastet vedtak."

Comments