Problemopptak‎ > ‎

Harald Askeland, Radøy

lagt inn 14. aug. 2016, 10:35 av Bjørn Enes   [ oppdatert 10. okt. 2016, 04:36 ]
Status: 
  • Videograbbing:  OBS:Forsøkt 19/8-16, men kassetten var tom
  • Dokumentasjon: 
  • Tekst: Kopiert inn tekst fra Norgesdokumentasjon.
  • Sideproduksjon:
  • Publisering:
  • Finansiering: 

Dokumenthistorie

Opptak: 1998-07-03
Intervjuer: Jan Eidi
Fotograf: Oddvar Foss
Gruppe: Motstandsfolk
Fylke: Hordaland
Yrke: Bonde
Tekstsammendrag: Rolf de Graaf
Harald H. K. Askeland (f. 1919) fra Radøy vokste opp i en søskenflokk på syv. Far var yrkesmilitær og stasjonert på Ulven ekserserplass. Barna måtte hjelpe til på gården fra de var ganske små og Harald overtok farsgården etter farens død. I dette intervjuet minnes han ungdomstiden og forteller om forholdene på Radøy under krigen. 
"På gården vår bodde også besteforeldre fra begge sider. Vi var en stor familie og samholdet var godt. Dagene før jul måtte alt ryddes, vi fikk ny halm i sengene våre og mor malte alle jernbeslag med bronsemaling. Jeg var musikalsk og en julaften fikk jeg en mandolin i gave. Far var løytnant i infanteriet. I feriene besøkte vi ham på Ulven. Da fikk jeg lov til å spise i offisermessen. Det var kummerlige forhold i 30-årene. Folk drev småfiske ved siden av det lille som de greide å produsere på gårdene. Og de samlet torv. Men alle dyrket poteter og korn så vi sultet ikke. I ungdommen gikk vi på dans. Jonsokaften rodde vi over sjøen for å samle einer til bålet. Vi var veldig sjenerte og ingen torde å være direkte nærgående mot jentene. 31 år gammel giftet jeg meg med ei jente fra bygda. Vi fikk fire barn og har hatt et godt liv sammen. Dagene før 9. april 1940 svirret det med tyske fly over oss. Jeg var nettopp kommet hjem fra Landbruksskolen. Mine to søstrer i Bergen kom hjem til oss med barna sine. Radioen var tatt fra oss, men vi fikk høre sendingene fra London likevel. Vi fikk illegale aviser som jeg delte ut til andre i bygda. Det var en fra Solheim som trykket avisene. Han var i Gestapos søkelys og var stadig på flukt. Det var vanlig at folk gikk med binders. Matrasjonene var små og vi prøvde å hjelpe slekt og venner med mat så godt vi kunne. Da gikk turen til Bergen med båt. Etter å ha krysset minefeltet kom vi til kontrollstasjonen og vi var engstelig når båten ble saumfart av tyskerne. I Bergen prøvde vi å få kjøpt lær til sko og til utstyr til hesten. De fleste tyskerne holdt til på Vest-Radøy. Her hadde de kanonstillinger og andre forsvarsverker. Vi hadde folk som arbeidet for tyskerne. De hadde det smått og trengte pengene. Jeg kjente to som var medlemmer av NS. De var begge frontkjempere og den ene ble drept ved fronten. Den andre ble lærer. Vi hørte om jenter som var sammen med tyskere. Den gangen så likte jeg det ikke, men det har mildnet etter hvert."

"Jeg hadde en onkel som satt i forsyningsnemda og som lyttet ivrig på radiosendingene fra London. Kl. 19.00 den 7. mai 1945 ba han oss om å heise flagget på gården. Alle fra nabogårdene samlet seg. Mor hadde spart på noen ubrente kaffebønner. Av disse ble det kokt kaffe og alle fikk en liten skvett."

Comments